Pappa

24.06.1905 - 16.02.1970

Lille Ida

(min datter som var ddfdt)

22.08.1971- 22.08.1971

Mamma

27.09.1915 - 01.08.1983

Frode

(Min beste venn og engel)

18.08.1958 - 29.09.1996

Lars-Emil

(neven min)

19.06.1984 - 27.08.2002

Jeg skulle nske at Lars-Emil som hadde hele livet foran seg, hadde

ftt alle mullighetene som ventet p han.

Han omkom i en tragisk bilulykke da han svidt var fylt 18 r.

Han var en flott gutt, s full av liv og spredte glede rundt seg.

Det er fremdeles uvirkelig at han er borte.

Frode var  alltid der for meg som ingen andre har vrt

ogs da jeg var lengst nede og ikke hadde noen andre.

Han dde brtt og uventet, savnet var srt og stort.

Jeg tenker stadig p min lille datter jeg ikke fikk ble kjent med.

har aldri flt meg s ensom som den gang hun ble fdt og dde. Alene p sykehuset, skremmende.

Jeg skulle nske at Mamma og Pappa hadde ftt oppleve barnebarn og oldebarn

og vrt sammen med oss.

Jeg vil huske dem i kjrlighet og de er alltid med meg.

Dette diktet ble lest opp i Lars-Emil begravelse,det er veldig vakkert:

Do not stand at my grave and weep.
I am not there, I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on the snow.
I am the sunlight on ripened grain,
I am the gentle autumns rain.
When you awaken in the mornings hush,
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there, I did not die.